OBS! Nettleseren din er utdatert. Vi anbefaler at du laster ned en annen, moderne nettleser som Google Chrome, Firefox eller Microsoft Edge.

IMPORTANT! Your browser is out of date. We recommend that you download a more modern browser like Google Chrome, Firefox or Microsoft Edge.

Livet som privatist i japansk

- Jeg visste ikke hvor mye jobb det var da jeg startet.

Klikk for stort bilde Astri-Elise Hartveit går på vg2 Kunst, design og arkitektur på Bodin. Nylig tok hun privatisteksamen i japansk, og fikk beste karakter. Vi er selvfølgelig nysgjerrige på hvordan hun har lyktes så godt, og om hun har noen tips til andre som skal i gang med noe tilsvarende.

Lite informasjon å få
- Jeg kunne ingenting om å være privatist da jeg begynte. Det eneste jeg visste var at det ventet en eksamen eller to i det fjerne, sier Astri-Elise.
Hun synes det er svært lite informasjon å få, og lite veiledning og hjelp til privatister. Etter ei stund oppdaget hun at det fantes flere japansk-privatister på Bodin, og disse var nyttige å snakke med.
- Noen av dem hadde allerede tatt eksamen i japansk, og kunne fortelle hvordan det var. De hadde fått en tekst som de skulle lese, og så snakket de med eksaminator om teksten etterpå. Det er jo svært nyttig å kunne se for seg, og å øve på.

Avanserte tekster
Etter hvert fant Astri-Elise ut at tekstene hun prøvde å lese var på altfor avansert nivå.
- Jeg kunne bruke en time på å lese og forstå ei setning. Japansk har tre alfabeter, i to av dem har tegnene kobling til lyder, som på norsk, men i det tredje alfabetet står hvert tegn for et konsept. Man må lære seg hvert enkelt tegn, og det gjør jo saken vanskeligere. I japanske tekster kan alle tre alfabetene forekomme i samme setning.

Skolebiblioteket hadde ei lita billedbok på japansk om Peter Pan, den lånte Astri-Elise og leste den sikkert hundre ganger.
- Det var både bra for å få inn setningsbygging, men også fordi teksten hadde små hjelpetegn som er vanlige i japanske barnebøker, som skal hjelpe barna med uttale og betydning av de vanskeligste tegnene. Disse tegnene er så klart nyttige også for oss som skal lære japansk.

Nettlærer
Like før eksamen fikk Astri-Elise seg en nettlærer i japansk, via nettsiden italki. Der kan man velge hvilket språk man vil lære, og så finner man flere lærere som tilbyr nettundervisning.
- Det er ganske dyrt, forteller Astri-Elise – men jeg valgte ikke den billigste heller. Faktisk var det broren min som anbefalte nettlæreren.
Broren til Astri-Elise jobber på et japansk animasjonsstudio som lager filmer for spillselskaper, trailere eller små snutter inni spillene. Hun rakk fem timer med den nye nettlæreren før eksamen.

Japansk språktest
Før hun kan søke studier i Japan venter JLPT-testen – en test i japanske språkferdigheter som alle må bestå for å bli vurdert som søker til Japanske universiteter. Astri-Elise har nettopp funnet ut at testen finnes.
- Det var faktisk sensor på eksamen nå før jul som fortalte meg om testen. Man kan ta den i Sverige og Damnark, men ikke i Norge. Man må bestå minst nivået N2 for å bli vurdert som søker, der N5 er nybegynner og N1 er flytende. Nettlæreren min og jeg holder på å gå igjennom en JLPT-test sammen. Akkurat nå er jeg på et nivå der jeg kan se en japansk film og lese undertekstene, og notere meg vanskelige ord som dukker opp underveis.

Tips
Astri-Elises tips til andre privatister i japansk:

  • Snakk med andre som er eller har vært privatister.
  • Installer ordbok-app og japansk tastatur på telefonen. Da kan du enklere søke opp vanskelige ord. Ordbok-appen jeg bruker heter Takoboto. Jeg har brukt Duolingo-appen, og lærte småting, men synes jeg husket lite av det når jeg skulle bruke det videre. Jeg lærer mer av å skrive tegn med blyant på papir enn av å klikke på ferdige tegn på skjermen.
  • Se japanske serier på netflix med japanske undertekster, jeg har sett en del på Samurai gourmet, som handler om en gammel mann som spiser på restaurant.
  • Begrens mengden anime-serier, språket de bruker er altfor uformelt. Japan er et veldig formelt samfunn, der man tiltaler ulike personer på ulik måte, det lærer man ikke fra anime. Animefilmer har også ofte et rart tonefall, det kan sammenlignes med å se film som er dubbet til norsk.
  • Jeg noterer tegn og henger dem opp. Veggene på rommet mitt er fulle av japanske tegn.
  • Og så snakker jeg japansk med meg sjøl.

Drømmejobben – og plan B
Planen hennes er å studere i Japan, og drømmestudiet er karakterdesign ved Kyoto Seika-universitetet, Japans beste skole i manga og anime. Men dette målet har oppstått etter hvert, det var ikke der da hun tok fatt på privatiststudiet. Egentlig var hun på jakt etter alternativer for å kunne slutte med spansk, som hun ikke kjente at hun fikk tak på i løpet av ungdomsskolen. Hun hadde allerede lært seg litt japansk på hobbybasis, og tenkte at hun like godt kunne bygge videre på den interessen.

Det er vanskelig å få seg jobb som karakterdesigner i anime-industrien, men japansk er et språk som få kan i Norge, og Astri-Elise ser mange bruksområder for japanskkunnskapene sine
– På sikt kan jeg jobbe med for eksempel oversettelse, turisme eller undervisning.